Det er kvelden før kvelden – i morgon reiser me heim til Norge! Det har vore hektiske og kjekke dagar nå i innspurten her i Boston. Me har hatt mange ulike going-away-lunsjar og -middagar med venner, naboar og kollegaer dei siste dagane, men har fått tid til litt pakking og vasking også (takka vere Ånen..). Her er nokon bilder fra våre siste dagar i Boston. 

Sist lørdag var me på Singing Beach i Manchester-by-the-Sea nord for Boston. Veldig fin strand og varmt i vatnet! Me bada masse og kasta frisbee å stranda. Stranda heiter Singing Beach på grunn av den knirkande lyden sanden lagar når ein går på den. Me trudde dette var tull, men me klarte faktisk å få stranda til å “synge” ved å trakke hardt nok i sanden!

Ånen likar seg i det våte element – her kikkar han forventningsfullt mot ei ny bølge å surfe innover på!

Ja, dette blir nok første og siste bikini-bilde på bloggen..

Sist søndag var eg på Tanglewood-konsert med Sunita fra jobben. Tanglewood er ein tradisjonsrik musikkfestival som pågår heile sommaren i Lenox, som ligg heilt vest i Massachusetts (to timars kjøring fra Boston). Boston Symphony Orchestra har ulike konsertar midt inne i Tanglewood-skogen i løpet av sommaren, og vanlegvis er plenane rundt konserthallen stappfulle av folk som har piknik og høyrer på musikken. Men på søndag regna det på ekte vestlandsvis, og kun dei mest hardføre tok med paraply og hadde piknik under eit tre!

Etter ein våt men koseleg piknik sneik me oss under tak og høyrte Boston-symfonien spele Beethoven og Rachmaninoff. Og på toppen av alt; nordmannen Leif Ove Andsnes spela piano!!

Utsikt fra Tanglewood. 

Vår siste tur til Crema Cafe på Harvard Square var i går, då me viste vår favorittkafe til våre nye svenske venner (Erik på jobben min, og hans “fru” og tvillingar på 8 mnd). Det har vore veldig varmt og strålande fint ver i Boston i det siste!

På gjensyn, Boston!

Nå gledar me oss til å komme heim!

Sist søndag tok naboen vår Gina oss med til idylliske Concord, ein liten tettstad som ligg ein halvtimes togtur unna Boston. Det er Concord me har reist til dei gongene me har vore ved Walden Pond, men me har aldri fått tid til å utforske anna enn akkurat Walden-området. Så idag viser eg nokon bilder fra Concord-området, og litt faktaopplysningar får du på kjøpet..!

Concord – ein liten by vest for Boston, grunnlagt i 1635 – har spela ei viktig rolle i amerikansk historie på fleire måtar. Først når dei lokale patriotane bekjempa dei britiske soldatane i det som er kjent for å vere det første slaget i den amerikanske revolusjonen 19.april 1775. Seinare då Concord eit halvt århundre seinare blei sentrum for amerikansk litteratur og filosofi på midten av 1800-talet. 

Dette er North Bridge i Minute Man National Historical Park. Her angreip dei lokale “Minute Men” britiske soldatar som patruljerte brua, i det som blir rekna som det første slaget i revolusjonen 19.april 1775. Her avfyrte dei “the shot heard round the world” som Ralph Waldo Emersom skriv om i diktet “Concord Hymn” (1837). 

Statue av ein “Minute Man”. Dei lokale soldatane fekk dette tilnavnet fordi dei kunne vere klar “på minuttet”. 

På 1800-talet var Concord ein samlingsstad for forfattarar og filosofar. Ralph Waldo Emerson var ein sentral figur i det litterære miljøet som blomstra i Concord på denne tida. Andre forfattarar som budde i Concord var Henry David Thoreau (“Walden”, “A Week on the Concord and Merrimack Rivers”), Nathaniel Hawthorne (“The Scarlet Letter”, “The House of Seven Gables”) og Louisa May Alcott (“Little Women”). 

The Old Manse. Dette huset blei bygd i 1770 av Emerson sin bestefar. Både Emerson og andre kjente forfattarar budde i dette huset opp gjennom tidene. Nathaniel Hawthorne budde her som nygift, og Henry David Thoreau planta ein grønnssakshage utanfor i bryllupspresang til Hawthorne-paret. 

Me fekk omvisning inne i The Old Manse, men det var ikkje lov å ta bilder innandørs. Ein “kopi” av grønnsakshagen til Thoreau er forøvrig planta utanfor huset. 

Etter nokon timars vandring i varmt og fuktig ver, hadde me lunsj på tradisjonsrike Colonial Inn i Concord. 

Moderne tolkning av Thoreau – på togstasjonen i Concord. 

Eit lite innblikk i forskarlivet: Idag streva eg nesten heile formiddagen med å få R-koden til å gå opp… R er eit statistikk-program utvikla for og av folk med tendens til Asberger-syndrom, eller iallfall med høg nerdefaktor. Eg kan ikkje bruke dette programmet, eg brukar sjeldan dette programmet – men for tida er eg langt inne i R-elendigheten likevel. Og sidan min gode hjelpar Mike var vekkreist på idag, var det slettest ikkje lett å bryte R-koden.. Eg prøvde igjen og igjen, på den eine og den andre måten, sjekka og dobbeltsjekka, men det ville seg berre ikkje. Tilslutt klarte eg endeleg ilag med ein annan god hjelpar å sjå kva som var gale: ein ussel liten bindestrek (-) mangla i den lange innvikla R-koden..! At det går an!

Dette minna meg om kor ytterst nøye eg var i gamle dagar – då eg som lita jente tidleg lærte å skrive navnet mitt, men det fullstendig rabla for meg og enda i raserianfall dersom eg presterte å gløyme den berømte prikken over i’en… Kanskje ein bør hente fram barndommens perfeksjonist i seg når ein jobbar med programmering..? Iallfall dersom ein klarar å styre unna dei verste raserianfalla. 

Men det gjekk til slutt. Eg er kanskje ikkje like perfeksjonist lenger, og eg er definitivt ikkje kompetent til å programmere i R – men eg gir meg iallfall ikkje! Ovanfor kan dokke sjå eit såkalla Manhattan-plot, som har fått navnet fordi den grafiske framstillinga minnar om skyskraparane i New York. Kvar “skyskrapar” har ulik farge og representerar eit av kromosoma, og dess høgare prikkane strekker seg oppover, jo betre. Ingen spennande resultat akkurat her, men stilig er det jo!

TUSEN TAKK FOR BESØKET!!!

Ingeborg og Ørjan er nå vel tilbake i Norge etter ein heil månad i USA. Og jammen hadde me mykje løye..! Håpar alle har kost seg med alle dei gøyale bildene her på bloggen! Me gjorde så mykje meir enn det eg har klart å få med på bloggen, og eg satt i kveld og lurte på om eg skal publisere fleire bilder eller ikkje. Kom då over dette fantastiske bildet – i særdeleshet bloggbart..!

Dette bildet er fra utflukta vår til Walden Pond i Concord, Massachusetts. Det var søndag og supert ver, og me hadde piknik og bada i behageleg temperatur i Walden Pond. Me kjøpte også is fra denne isbilen, og blei invitert inn i bilen for å få tatt bilde av oss i luka..! Fotograf: Ein ytterst hyggeleg iskremselgar!

Sist helg gjekk New England Sand Sculpting Festival av stabelen på Revere Beach her i Boston. Me tok ein tur ut til stranda på søndagen, og kikka på dei proffe sandskulpturane. Tenkte eg kunne vise dykk nokon bilder!

Nisser og dverge, bygger i berge.. Ganske imponerande kva det går an å lage i sanden! Me lurte veldig på kva hjelpemiddel som var lov, om kunstnarane for eksempel bruker noko slags støypemiddel, men me trur dei berre kan bruke vatn. Men det er lov å forsterke figurane innvendig med stenger. 

“Face Plant”

“Spheres of Influence”

“Cool to the Touch”

“Mirror”

Denne flotte skulpturen vann førsteplass i konkurransen!

…og dette er strandreportar IC, direkte inne fra Revere Beach..!

Fortsatt GOD SOMMAR til alle der heime!!!

Her kjem eit nytt innlegg fra San Francisco! Me var tre netter i San Francisco, før eg og Ånen reiste tilbake til Boston og Ingeborg og Ørjan reiste vidare til LA. Dei to er forøvrig tilbake i San Francisco nå etter å ha kjørt den berømte Highway 1 fra LA. Dette innlegget viser noko av det San Francisco er mest kjent for! Ovanfor: eit veldig stilig bilde av Ingeborg (fotograf: Ånen), med ein av dei mange bakkane i byen i bakgrunnen. 

Peace, man! ;) San Francisco er i særdeleshet kjent som opphavet til hippie-bevegelsen på 60-talet! Det heile starta i Haight-Ashbury området på begynnelsen av 60-talet, og kulminerte med “Summer of Love” i 1967 då 100 000 såkalla hippie’ar samla seg i Haight-Ashbury distriktet og i Golden Gate Park.  Dette var utvilsomt “the place to be” for alle kunstnarar, musikarar og politisk bevisste ungdommar på 60-talet, og alle andre interessert i peace, love and flower power – og me tok sjølvsagt turen for å sjekke stemninga drøye 40 år etter..!

I desse flotte gamle bygningane stimla store hippie-kollektiv seg saman på 60-talet. Området er fortsatt prega av ein laidback atmosfære og bohemsk stil, med mange små og store second hand butikkar og tett med kaféar, men det har nok skjedd ei ganske kraftig opprydning og kommersialisering her sidan den ekte hippie-tida. 

Ingeborg var såklart i støtet i Haight-Ashbury! Her var det jammen mange løgne butikkar å kikke i..!

Eit kupp! Ingeborg viser fram kjolen ho kjøpte i ein av dei mange second-hand butikkane i The Haight. 

Mykje knask for dei musikkinteresserte er det også i dette området – mest kjent er Amoeba Music, ein uavhengig platebutikk som held til i ein tidlegare bowlinghall og som har over 100 000 cd’ar, kassettar og lp’ar inne.  

Eg klarte ikkje dy meg… Mulig det har vore nok slike bilder på bloggen nå, men dette var jo veldig bra!

Me rakk ikkje innom Golden Gate Park (som ligg i tilknytning til The Haight) denne dagen, men eg og Ånen tok ein tur på søndagen etter at Ingeborg og Ørjan var reist vidare. Der såg me blant anna denne bilen! Klassisk San Francisco!

Dette må vere området i parken som blir kalla Hippie Hill… I løpet av dei første ti minuttane i parken blei me tilbudt hasj to gonger. “Marihuana?? Mushroom??” Og det var ikkje akkurat vanleg tobakk det lukta då me gjekk bortover her…

Over til noko anna: Me stifta også nærmare bekjentskap med dyrelivet i parken! Denne lille luringen kikka fleire gonger opp fra jordhola si for å helse på. 

Nokon meir idylliske bilder fra Golden Gate Park. På dette vatnet tok me ein tur med pedalbåt!

Her trakkar me avgårde! Golden Gate Park er ein gigantisk stor park, som strekker seg som eit rektangel fra Haight-Ashbury i øst til Stillehavet i vest. Den er over 4 kvadratkilometer stor og større enn Central Park i New York. 

Me kosar oss i pedalbåten!

Så eit par kveldsbilder; fra andre kjente områder i San Francisco! Først ut er Castro, som er verdas mest kjente nabolag for homofile og lesbiske. Her vaiar eit svært “gay pride” flag høgt over bakken! 

Det var i Castro-distriktet at Harvey Milk holdt til på 70-talet. Han var den første åpent homofile som blei valgt til ein politisk posisjon i USA, og han var ein sentral forkjempar for homofile sine rettighetar i mange år. Han blei på tragisk vis skutt og drept i 1978, og har fått eit minnesmerke tilegna seg sentralt i Castro. Filmen “Milk”, der Sean Penn vann Oscar for beste hovudrolle, bygger på livet til Harvey Milk. Som Milk sa sjølv: “If a bullet should enter my brain, let the bullet destroy every closet door.” Mykje positivt har skjedd sidan Milk kjempa på 70-talet, men han må ha snudd seg i grava då California gjorde “same-sex marriage” ulovleg igjen ved å vedta Proposition 8 ved valget i haust…

Eit anna berømt område i San Francisco: Chinatown! San Francisco har Nord Amerika’s største Chinatown, og det går for å vere det største Chinatown utanfor Asia. 

Fantastisk bilde av Ingeborg – ved inngangen til Chinatown!

Mykje nipsbutikkar for Ingeborg å kikke i her… Her har ho skaffa seg ein gjev panda-uro..!

Det høyrer vel med til Chinatown-historien at me hadde vårt desidert verste kinamat-måltid nokonsinne nettopp her… Me gjekk inn på ein tilfeldig plass, og kunne etterpå ikkje anna enn å le etterpå… Det var så gale! Maten var veldig dårleg og servicen endå verre… Eg fekk vatn som smaka kloakk, og då eg ba om flaskevatn i staden for, spurte den skitne og uhøflege kelneren om vatnet ikkje var “bra nok for meg”.. Til slutt fekk eg ei plastflaske vatn slengt framfor meg, men ikkje noko glas til å drikke av.. Don’t even get me started med alle matrettane me fekk servert på rekke og rad, det eine verre enn det andre… Lesson to be learned: gjer litt forberedelsar på internett før valg av kinarestaurant i Chinatown…

For å komme oss til Chinatown, tok me ein annan San Francisco klassikar: Ein av dei historiske Cable Cars; trikkevognene som går opp dei bratte bakkane i byen. Her er gjengen klar for avgang, og i bakgrunnen ser dokke ei av trikkevognene.

Me sto bakerst på perrongen, for å få best mulig utsikt!

Dette var i skumringa, og her er me begynt å snirkle oss oppover bakkane. Desse bakkane er verkeleg karakteristiske for San Francisco – eg har aldri sett makan til bratte opp-og-ned bakkar midt inne i nokon annan by før. 

San Francisco i solnedgang.

…be sure to wear some… warm clothes… and a helmet!

Fra spøk til alvor: Me er nettopp tilbake i Boston etter tre dagar i San Francisco. Ingeborg og Ørjan er reist vidare til Los Angeles, og kjem om ei veke innom Boston eit par dagar før heimreise. Første dagen i San Francisco leigte me syklar og sykla over verdskjente Golden Gate Bridge og vidare til ein liten kystby som heitte Sausalito. Det med varme klær var forøvrig ingen spøk: Det er ikkje særleg varmt i San Francisco! Kald vind og mellom 15 og 20-22 grader er ikkje akkurat det ein forbinder med California, men det er heilt typisk for San Francisco. Byen er også kjent for skodde, og den dekka toppen av Golden Gate Bridge denne formiddagen. 

Å leige syklar er berre heilt genialt, og kan anbefalast nesten uansett kor ein reiser! Me såg forresten Thor Hushovd sin etappeseier på flyet til San Francisco – det var stas!!! Håpar mange følger med på Tour’en der heime..?! 

Me budde i området Fisherman’s Wharf som ligg nede ved havneområdet i San Francisco. Grei beliggenhet og fint hotell (Hyatt), men veldig turistprega område. Til og med Ingeborg syntest det blei i overkant med suvernirbutikkar… Her er me på veg bortover mot Golden Gate Bridge, som ein ser i bakgrunnen. 

JUHUUU!!! Desse to er klare for å “bike the bridge”!

Golden Gate Bridge er eit verdskjent landemerke. Brua sto ferdig i 1937 og har med sin røde farge og art deco-stil blitt eit internasjonalt kjent symbol på San Francisco. Den er godt over 2 kilometer lang, og forbinder halvøya som byen San Francisco ligg på med Marin County-området nord for byen. 

Det var verkeleg flott å sykle over Golden Gate! Litt mykje folk, både syklistar og gåande, gjorde det vanskeleg å berre suse av gårde – men akkurat på dette bildet har Ingeborg og Ørjan klar bane!

Golden Gate Bridge har også ei tragisk side. Den er ein av verdas mest populære stader å ta sjølvmord… I 2005 hadde 1200 menneske tatt livet sitt ved å hoppe fra brua, og cirka annakvar veke er det nokon som hoppar utfor her… Dette er grusomt å tenke på når ein kikkar over kanten, og ikkje minst er det fælt å vite at mange angrar seg i løpet av dei 4 sekundene fallet på ca 75 meter tar. Det forteller iallfall mange av dei svært få som klarar å overleve eit slikt hopp. Ein veit kun om 26 personar som har overlevd å hoppe fra Golden Gate Bridge. 

Slike skilt og tilhøyrande nødtelefonar finn ein med jevne mellomrom på brua, og det er også strengt vakthold. Om det skal installerast eit sikkerhetsnett under brua har vore heftig diskutert i mange tiår, og i 2008 blei det vedtatt at eit slikt nett skal på plass. Heldigvis! Men enn så lenge er det dessverre fritt fram.. 

Me er over på andre sida av Golden Gate Bridge, og Ånen tar ein pust i bakken. I bakgrunnen utsikt mot San Francisco. 

Deretter sykla me vidare langs kysten til den lille byen Sausalito. Veret blei berre finare og varmare utover dagen!

Den kulaste syklisten i California..?! Ingeborg er i støtet som vanleg!

Her nærmar me oss Sausalito…

…og der blei det påfyll av både mat og drikke!

To fornøgde syklistar slappar av på utekafé!

Litt seinare på ettermiddagen tok me ferja tilbake til San Francisco. Her følger nokon utsiktsbilder fra ferjeturen. 

Golden Gate Bridge. 

Alcatraz. Berykta fengsel på ei lita øy utanfor San Francisco by, også kjent som “The Rock”. Nå er det ikkje fengsel lenger, men ein populær attraksjon for turistar. Det blir sagt at ingen klarte å rømme fra Alcatraz, men ein veit ikkje sikkert om det mest berømte rømningsforsøket enda med drukning eller suksess; rømlingane blei nemleg aldri funne!

San Francisco!

Strålande sykkeldag!

Fleire bilder fra San Francisco vil snart følge på bloggen.

“If you’re going to San Francisco
Be sure to wear some flowers in your hair
If you’re going to San Francisco
You’re gonna meet some gentle people there”

Go Red Sox! Igår var me på Red Sox kamp på Fenway Stadion her i Boston. Desse jentene er alltid klare for eit sportsarrangement!

Baseball er stort er i USA, og Red Sox-laget er Bostons store stolthet! Laget blei grunnlagt i 1901 og ha vunne mange titlar opp gjennom åra. Angiveleg er kvar einaste kamp dei spelar utsolgt!

Ingeborg utanfor Fenway Park – heimebanen til Red Sox. Fenway opna i 1912, og er ein tradisjonsrik og flott bane med plass til ca 37 000 tilskodarar. 

Gjengen er klar for kamp! Dette var verkeleg “the all-american experience”… 

Desse to karane kjøpte seg stilige Red Sox-capsar!

Her er banen sett fra der me satt. Her jublar publikum etter home-run for Red Sox!

Litt meir nærbilde av banen. Det er ikkje lange vegen dei må springe fra base til base.. Baseball er ganske langdrygt, det går lange tider utan at det skjer noko særleg. Men å vere på baseball-kamp er nærmast som ein gigantisk familiepiknik; folk pratar og ler, et og drikk og følger tilsynelatande berre med på kampen med eit halvt auge. Men når noko skjer (dei treff ballen!) – då er publikum plutseleg heilt i ekstase og reiser seg og ropar og jublar! Så dei må visst følge med likevel..

Pølse i brød høyrer med på baseball-kamp! Merk: Ingeborg har kjøpt seg Red Sox-hårstrikk..!

Kampen varte totalt i heile 3.5 timar, men det gjekk heldigvis an å rusle litt rundt undervegs. Her er me på ein liten rusletur og tar bilde av oss sjølve framfor banen. 

Red Sox vant!!! Dei spela mot Oakland Athletics og vant 5-2. Det var ei utfordring å sette seg inn i alle reglane, men me forsto sånn halvvegs teikninga etterkvart. Og jubla då dei andre jubla…

Gøyalt å få med seg ein Red Sox kamp – nærmast eit must om ein er i Boston! 

Nå reiser me til San Francisco! Så følg med vidare!

PS: Skriv kommentarar folkens! Mulig det er ferietider, men ingen agurktid her på bloggen altså!

Hipp hurra for USA! Igår feira me USA sin nasjonaldag, “Independence Day” som dagen blir kalla her, eller berre July 4th. Første del av dagen tilbrakte me i Boston Common og Public Garden, samt rusla litt rundt nede i sentrum. Veldig laidback stemning på dagtid – ingen tog, korps eller bunadar å sjå nokon stad…

Alle lada nemleg opp til det store spetakkelet som skulle foregå på kvelden – July 4th Boston Pops Fireworks Spectacular!

Fotogent par i Public Garden!

Kor passar det vel betre å feire 4th of July enn nettopp her i Boston – “where independence was born!” Boston har ein unik historisk posisjon i USA – i bakgrunnen USAs første president George Washington til hest.

Og duckling’ane i Public Garden var staseleg pynta for anledningen..!

Sjå kor fine dei var..!

Stilig bilde av Ingeborg framfor John Hancock Tower og Trinity Church. 

The Esplanade, parkområdet nede langs Charles River, er begivenhetenes sentrum 4.juli! Allerede tidleg på morgonen begynner folk å stimle til området, for å sikre seg god plass. Då me var innom på ettermiddagen ar det allerede nokså stinn brakke. Her kan ein sjå korleis folk har rigga seg til framfor scenen, der festivitetene skal foregå seinare på kvelden. 

Ingeborg på Esplanada’en. 

Denne hunden i nabolaget hadde også pynta seg i anledning dagen!

Me var innom den meksikanske restauranten i nabolaget før me sette kursen mot 4.juli feiring i sentrum på kvelden. 

Veldig fint og varmt, så me kunne sitte ute. Etter ein nokså begredeleg juni månad her i Boston, var alle glade for å få strålande sol og 25 grader på nasjonaldagen!

Ikkje lett å ta bilde av dette…. På kvelden var det klart for spektakulært show på Esplanada’en nede i byen. Angiveleg var fleire hundre tusen samla i parkområda langs Charles River denne kvelden. Stint med folk og ganske kaotisk! Dette var det nærmaste me kunne komme scenen, der orkesteret Boston Pops underhaldt saman med kveldens store trekkplaster Neil Diamond! Han drog i gong fleire gamle svisker, og stemninga var på topp då han spela “Sweet Caroline”, som er “kjenningsmelodien” til baseball-laget Boston Red Sox. 

Amerikanarane sparar ikkje på kruttet, bokstaveleg talt.. Etter konserten kulminerte det heile med ein halvtimes samanhengande fyrverkeri fra midt ute på Charles River- direktesendt på nasjonalt tv. Fantastisk storslagent og flott – me hadde aldri sett maken!

Me tok nokon videosnuttar av fyrverkeri-showet, men eg har ikkje fått til å legge dei ut på bloggen.. I stadan for; her er eit fancy og kunstnerisk bilde signert Ingeborg!

GOD SOMMAR til alle der heime i Norge!

Då er det klart for P-town – den usensurerte versjonen: eit knippe vaskeekte tullebilder! Ikkje les vidare om du ikkje er klar for ein spøk… Over: Nokon som huskar kult-fenomenet U-uttrykk fra ungdomsprogrammet U på NRK på 90-talet..?! Det gjer me!!

Speilforvrenging er alltid ein schlager..! Ingeborg lo til ho fekk vondt i halsen… Dessverre nyter ikkje bildet ovanfor det egentlege speilbildet rettferdighet – ho blei nemleg endå eit par størrelsar større over hoftene “in real life”…

Skrik av Edvard Munch – gå og legg deg! There’s a new kid in town!

Stutt-tjukke Ånen gliser bredt! Han liknar faktisk veldig på den muskuløse dvergen som trenar på treningssenteret vårt…

Når enden er god…. Det er blitt litt mykje god mat her i Amerika..

“Koko i gjøkuret og hallo i uluken!!!” (sitat Ingeborg) Her kjem eit par bildeseriar der Ingeborg går AMOK! Her er me på veg til ferja tidleg på morgonen, og denne morgonfuglen tar bokstaveleg talt heilt av..!

…før ho går inn for angrep! Til orientering: Dette er ein heilt normal dag i familien Sørheim sitt liv…

Over til ein normal dag i familien Sørheim/Hornenes: Ingeborg pønskar på noko lurt… Dette blikket kjenner me litt for godt…

Og ganske riktig: Full klikkings!!! Legg merke til Ørjan sitt overbærande uttrykk.. (Ingeborg spør: Er han sosialarbeidar eller støttekontakt..?)

IC hadde det heller ikkje alltid like greit på denne turen.. Her kan eg rasande konstantere at den lyse jakken min har blitt full av sørpeflekkar! Arrrrgh…

Ship o hoi og en flaske med rom! Desse to Pirates of the P-town fant raskt tonen!

Klassisk motiv…..

Baywatch har aldri sett betre ut..! Med denne stabile livvakten på vakt er det ingen grunn til bekymring… “Hoi, du der med bøttehatten… Litt nærmare land, takk..!”

Her er det fleire som kan posere.. Ørjan kjører P-town stilen fullt ut i Ingeborg si t-skjorte – forøvrig fra Jorunn (Scenario) sitt klesmerke Grrly Maria.

Litt usikker på om eg skulle ta med dette bildet, men det er jo legendarisk… Sjå koss gutta på tur kosar seg! (OBS: Må understreke at me tar sterk avstand fra all bruk av nedsettande betegnelsar på homofile! Dette er kun uskyldig moro på vår eigen bekostning). 

PANDAAAAA!!! Avsluttar galskapen med eit koseleg bilde av Ingeborg og denne store pandabamsen!

Dette var siste innlegg fra Provincetown (kanskje like greit…) – men det blir meir moro på bloggen! Nå er Ingeborg og Ørjan tilbake fra New York, og klare for nye eventyr her i Boston! Følg med!!!